Vinterglans (Pachysandra terminalis) er oversett gjennom sommeren. Ikkeno spesielt med den. Hvordan en enn snur og vender på det er Vinterglans før november en hageplante som fortjener å bli oversett. Men så følger et halvt år da Vinterglansen briljerer, stort sett i ensom majestet. Aldri har jeg sett frosten gjøre noe særlig inntrykk på det glinsende teppet av buksbom-lignende halvbusker. Og når våren kommer, for vi disse aksene av hvite blomster. Ganske pene, i grunnen. Vinterglans er en av de plantene som danner en så tett bevoksning at de fleste ugras holdes i sjakk. Den sprer seg godt med underjordiske utløpere. Det oppgis at Vinterglans blir tett og fin bare i løs, god jord og med sol. Min erfaring er at blir fin både på leirjord og i skygge. Ser du slektskapet med Buksbom? De er i samme familie. Slekten Pachysandra er som så mange andre fine hageplanter begrenset til Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika. Vinterglans (fra Japan) var med andre ord ukjent i Europa inntil slutten av 1800-tallet. Jeg har inntrykk av at Vinterglans var mer brukt i litt eldre hager enn den er i dag. Jeg ser den nesten aldri bli plantet, for å si det som det er.